mandag 9. november 2015

Ungdom og mote

Ungdom og mote
Når ein er ungdom så vil ein alltid vere populær og ha mange venner. Mange ungdommar i dag trur at den beste måten å bli populær på er å sjå betre ut.
                           
Mange jenter vil bli slanke og ha ein perfekt kropp, fordi det er liksom det som er rett. Å trene for å komme i god form er bar for deg, men viss ein trener bare for å bli slank og for å bli betre en alle andre, så er det unødvendig. Ein kan liksom aldri bli slank nok eller bra nok. Dette gjelder spesielt jenter, fordi gutane er opptekne av litt andre ting.

Gutane er ikkje opptekne av å vere tynne og slanke, men nesten det heilt motsatte. Gutane er nemleg opptekne av å byggje musklar. I ungdomsalderen så er det mange gutar som begynner å trene styrketrening på treningsstudio. Det er bra at ein trener og bygger musklar, men for nokre så kan dette vere det einaste dei bryr seg om i kvardagane. Dette er ikkje sunt for dei, fordi ungdommar burde bry seg om andre ting enn å ha den beste kroppen. Nokre bare trener og trener og blir aldri fornøyd, dette kan vere ein avhengihetssjukdom som vi kallar magareksi. Dei blir slitne og leter etter snarveier og enklare løysningar for å byggje muskalar. Nokre begynner derfor med doping, for eksempel anabole steroidar.

Nokre ungdommar er ikkje fornøyde med utsjånaden sin. Dei fleste lever bare med det, men nokre batalar ein stor sum pengar for å ta ein plastisk operasjon. Dei gjer dette fordi dei ønskjer berte utsjånad. Det er også mange som opererer andre kroppsdelar, som nasen, bryster eller leppene. Dette angår spesielt jenter, men det er også nokre gutar som gjer det.


Ein burde ikkje bruke så mykje pengar på utsjånad. Ein burde vere fornøyd og stolt av seg sjølv, og ikkje bare sjå det negative. Det er noko negativt med utsjånaden til alle, fordi alle kan ikkje vere perfekte. Alle er fine på sine måtar. 

Kjeldar:

http://rle-nett-nynorsk.cappelendamm.no/enkel/seksjon.html?tid=1316342&sec_tid=1249154


søndag 8. november 2015

Røyk

Røyk

For ca tretti år sidan var det kult å røyke. Medan nå prøver samfunnet å få folk til stoppe å røyke. Grunnen til dette, er fordi nå har vi mykje meir kunnskap og veit meir om kor farleg røyk er, som dei ikkje visste for tretti år sidan. Dei visste ikkje at det var skadeleg og at ein blei avhengig pga nikotinen. Heldigvis veit ein det nå, derfor prøver mange folk å slutte å røyke. 

Røyk er skadeleg for kroppen. Når du trekk det inn i lungene, så tar det med seg ekstremt mykje unaturlige stoff som ikkje høyrer til i kroppen. Desse sigarettane som ein røyker inneheld mykje farlige stoff som ein aldri kunne trudd var der.  Desse stoffa gjer lungene svarte, uttørka og gjer at dei ikkje fungerer skikkelig. Halsen blir tørr og du begynner å hoste ekstremt. Det som er mest skremmande med røyk er at ein ikkje klarer å slutte. Det skuldas eit stoff som heiter nikotin, det gjer deg avhengig. Det betyr at viss du først begynner å røyke, så er det ekstremt vanskelig å slutte. Det gir deg eit slags sug, at du må liksom ha det.





Kjelder:
Ekeland, Tellus 9, 

torsdag 5. november 2015

Klassemiljø

Klassemiljø

Viss vi skal få eit betre klassemiljø så krever det at folk er snille med kvarandre og viser respekt. Du skal for eksempel ikkje slenge ein kommentar til noen bare du ser dei eller møtar dei. Noko vi også kan gjere er å snakke med kvarandre, gje kompliment og ikkje bare snakke med vennane dine. Du kan snakke eller kanskje vere med nokon som du ikkje pleier, eller viss nokon er aleine så kan du spør om dei vil vere med deg.

I klassen så kan du hjelpe han/ho du sitter med viss dei sliter eller bare spør om dei trenger hjelp til noko. Du må heller ikkje vere redd for å rette opp handen viss du lurer på noko og får å gjere personer i klassen meir trygge så må du ikkje le når personen som har ordet snakker, og du må ikkje småsnakke heller. Dette hjelper både lærer og elev. lærerne kan også bidra til å gi eit betre klassemiljø, med å spør viss det var noko elevane ikkje forsto, og dei kan gå rundt i klasserommet og se om nokon treng hjelp til noko.

I friminuttet så kan lærerane gå bort til elevar som kanskje er aleine, eller ikkje har nokon å vere med, og det læraren kan gjere er å snakke med eleven. læraren kan også spør andre elevar om dei kan inkludere ein annen elev, som ikkje har så mange venner eller ikkje har nokon i det heile tatt. Dei elevane som er kanskje mest populære(ifølgje elevane) kan gå bort til ein annen elev og spør om dei vil vere med å spille fotball eller ein annen aktivitet. Vis alle gjer litt innsats så kan alle ha det bra og vi får eit godt klassemiljø.

onsdag 28. oktober 2015

KRLE

Ungdoms kultur er ein kultur for ungdommane som går ut på at dei skiller seg fra barndommen og når dei er voksne.  Du begynner og høyre på egen musikk og drive med den sporten du  liker. Når du er liten kan det like godt være at du kanskje ikkje liker sporten du driver med, men når du er ungdom forstår du det sjølv og da kan du forhåpentlig vis velge sport sjølv. 

Alkohol er ikkje bra

Alkohol
 Viss du drikker alkohol før du er 14 år så får ca 50 prosent av dei problem i vaksenlivet. Viss mora drikker gjennom svangerskap så får barnet  seinare utvikling og har konsentrasjons problem. Gjennomsnittsalderen til dei som drikker alkohol  er 14,5 

Dei som drikker alkohol gjer det enten for å føle seg kule eller for at dei andre gjer det, og dette er ikkje bra. Og selv om folk veit om dei negative virkninger alkohol gir, er det mange ungdommer som velger å drikke alkohol. Grunnene til dette kan være mange. Blant annet kan ungdom ofte være nysgjerrige på effekten av dette rusmiddelet.

Alkohol har sine virkninger på dei. Alkohol finnes i øl, vin og brennevin og det er ikkje like mykje alkohol i dei. Brennevin og sprit har mest alkohol og dei består av nesten bare alkohol. Vin og øl har ikkje like mykje alkohol og er derfor litt mindre farligt.


Desse faktane har eg fått fra naturfagstimen på skolen og nettsiden ung.no, her er linken eg brukte http://www.ung.no/alkohol/2015_Virkning_av_alkohol_i_kroppen.html

torsdag 22. oktober 2015

OD-dagen

OD-DAGEN
Hei. Eg skal fortelje litt om mine forventningar til OD-dagen og kva eg skal gjere.
OD-dagen er ein dag der dei fleste skular bidrar med å få samlet inn pengene. For å få disse pengene, har elevene skaffet seg ein jobb for å tjene minimum 300 kroner. og i år går pengene til Amnesty. Amnesty har i oppgåve å beskytte menneskets rettigheiter. . Det er godt å tenke på at pengene me arbeidar for, går til noko godt.


eg har ikkje fått meg arbeid ennå men eg har tenkt å arbeide på reime og lode.

onsdag 14. oktober 2015

leksa veke 42 menneskerettighetane

leksa veke 42
Menneskerettar er dei grunnleggjande rettane som alle menneske skal ha og som ikkje er basert på kjønn, alder, religion eller nasjonalitet.

i min meining så er menneskerettane at folk skal ha rett til utdanning, ein plass å bo og at dei har de same rettighetane.

Alle menneskar er like mykje verdt. Desse rettane er nødvendige for at menneskene skal kunne leve eit godt og verdigt liv.